Takknemlighet er ordet som dekker best det jeg føler

– Behovet for våre tjenester mer aktuelt enn noen gang, sier Esther Marie Lier, som er mest opptatt av å takke etter 16 år som frivilligsjef i Bydel Ullern.

ULLERN: Tirsdag 28. februar var siste dag på jobben for Esther Marie Lier (69). Hun har vært daglig leder for Ullern Frivilligsentral de siste 16 årene, og nå er det altså slutt. Men først litt om hennes vei til Ullern og frivilligsentralen.

Esther Marie vokst opp i et prestehjem der far var sjømannsprest, først i New York og så i Baltimore. Det innebar at familien ble med på lasset "over dammen".

– Det var der jeg begynte å ta form til å bli den jeg er, og av foreldrene mine lærte jeg både å ha et raust menneskesyn og et raust gudsbilde. Foreldrene mine lærte meg kommunikasjonens kunst, og de lærte meg at ingen er bare det du ser, sier Esther.

Kloke voksne

Esther Marie forteller om en barndom med mange kloke voksne rundt seg.

– Jeg lærte nok mye om kunsten å kommunisere i disse årene i USA. Jeg sang og spilte, snakket mye med norske sjøfolk.

I 1966 flyttet familien hjem til Oslo, og her møtte 12 år gamle Esther Marie for første gang gatas folk. Hennes far, Hans Christian Lier, ble hovedprest i Kirkens Bymisjon, og møter med sjøfolk ble byttet ut med møter med uteliggere, prostituerte, krigsseilere og innsatte.

– På nytt ble menneskesynet jeg var vokst opp med bekreftet, nemlig det å se mennesker fra innsiden. Dette er noe jeg har praktisert i hele mitt liv og som har lært meg at det er rom og plass til oss alle. Jeg har også hatt mange hvorfor-spørsmål uten svar gjennom livet, men jeg tror at Gud er nær også når vi sliter, sier hun.

– Min vei inn i yrkeslivet var med mennesket i sentrum, jeg vokste opp med at vi alle er noe, jeg har tro på mine kvaliteter og gaver og bruker dem som best jeg kan. Og her på Ullern Frivilligsentral føler jeg at jeg har fått slå ut i full blomst. Klart det er både vemodig og rart å skulle slutte, men det er en tid for alt. Og med mer enn 40 år i Kirkens Bymisjon, flere steder som leder, har jeg som sjelesørger og som veileder selvfølgelig møtt mye fortvilelse. Gjennom Kirkens SOS møtte jeg også mye nød i møter med mennesker i ulike kriser.

Og nettopp det viste Esther Marie hvilket fantastisk bidrag frivilligheten er til mennesker i nød. I 2007 ble hun bedt om å bygge opp Besøkstjenesten i Bydel Ullern i samarbeid med Skøyen og Ullern menigheter og seniorveilederen i bydelen.

Ullern Frivilligsentral

– Min første tanke da jeg kom hit var "for et koselig hus! " Og så var vi i gang - i oppstarten med to ukentlige aktiviteter; Pensjonistpatruljen som kunne gi teknisk og praktisk hjemmehjelp, og Torsdagslunsjen. Og jeg må si jeg var sjokkert over mangelen på interesse da vi gikk ut og inviterte til dette! Men Finn Borgersen, første leder av Ullern Frivilligsentral, oppmuntret meg og anbefalte meg å øke antall aktiviteter – og her er vi nå!

Esther Marie slår ut med armene, ser seg om i og rundt det sjarmerende og idyllisk beliggende, lille huset i Hoffsveien og ler.

– Nå er vi over 200 frivillige her og tilbyr opp mot tjue ulike aktiviteter. Vi er i god vekst i riktig tempo og i godt samarbeid med Kirkens Bymisjon, bydelsadministrasjonen, bydelens enheter som Hjemmetjenesten, Mestringsteamet, seniorveielederen og NAV Ullern, samt andre frivillige organisasjoner og lag. Og etter hvert har vi også bygget opp et godt samarbeid med det lokale næringslivet. Det er mye aktivitet her på Ullern Frivilligsentral!

Fantastiske frivillige

Esther er med rette stolt over sentralen sin og ikke minst av alle de fantastiske frivillige hun har på "stallen".

– Vi kobler frivillige med sentralens deltakere og brukere ut i fra behov hos brukere og kapasitet og ønsker hos den frivillige. Og vår viktigste oppgave i Besøkstjenesten i Ullern er å gi våre deltakere bedre livskvalitet ved for eksempel å dempe både ensomhetsfølelse og bekymringer. Vi kobler frivillige med besøksverter etter beste evne. Relasjoner oppstår, nye opplevelser skapes, og hverdagen endres, sier Esther.

Hun forteller at Besøkstjenesten i Ullern startet opp i 2007 med formål om å redusere ensomheten til aleneboere.

– Dessverre er behovet for våre tjenester mer aktuelt enn noen gang etter pandemien som rammet verden. Aller hardest rammet den nok unge og eldre mennesker, og spesielt aleneboere. Og det er ingen tvil om at vi trenger flere frivillige og besøksverter til besøkstjenesten vår.

Godt samarbeid med Bydel Ullern

Esther forteller om et tett og godt samarbeid med Bydel Ullerns helsetjeneste.

– Vi er et supplement til det offentlige, blant annet legger vi ned et godt stykke arbeid i integrering av flyktninger, der ulike kulturer og generasjoner møtes med livsmestring i fokus, forteller Esther.

– I tillegg er Ullern-venn og språkkafé ukentlige aktiviteter hos oss. Ullernvenn handler om å få lokalbefolkning og flyktninger med felles interesser til å møtes, med tanke på en raskere vei til integrering, snakke norsk og få nye vennskap. Dette er et stort stykke arbeid som krever mye ressurser, og på tirsdagene er det mye lyd, mange barn og full fart! Og helt fantastisk å få være med på, sier Esther. Språkkaféen gir god trening i å snakke norsk. Det er ofte 20-30 personer tilstede, fordelt på opptil 10 nasjoner.

Hun legger til at integreringsarbeidet som legges ned på Frivilligsentralene er uvurderlig, også for de frivillige. Godt samarbeid med bydelen er også helt vesentlig for resultatene de oppnår.

– Takknemlighet

Og etter 16 år med den lille, røde hytta på Hoff som arbeidsplass, hvilke ord kan best beskrive følelsene hennes når hun nå takker av?

– Takknemlighet er ordet som dekker best det jeg føler. Takknemlighet til de frivillige, til brukere, til gjester, for samarbeidet med bydelen og for alt jeg har fått være med på å utvikle og utbygge. Og ikke minst for at jeg har fått være en del av dette fantastiske fellesskapet, avslutter like fantastiske Esther Marie Lier.

Og nettopp takknemlighet er det helt sikkert mange, mange som kjenner på når de tenker på Ullern Frivilligsentrals enestående Esther Marie Lier.

Artikkelen er fra Akersposten og ble opprinnelig publisert 1. mars 2023. 
Tekst: Ellen Rønning



2024 © Oslo Frivilligsentraler